Det er stor fare for langsiktige, skadelige effekter av å sette ut laks. Innsatsen bør heller rettes mot å fjerne årsakene til den negative utviklingen i mange laksebestander.
Utsetting av smolt. Foto: Bjørn Barlaup.
Fiskeutsettinger kan gi flere fisk på kort sikt, men på lengre sikt kan effekten bli den motsatte. I en ny kunnskapsoppsummering fraråder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning utsetting av fisk i de aller fleste tilfeller.
– Vi anbefaler ikke utsetting av laks for å øke det høstbare overskuddet eller for å kompensere for tap som skyldes menneskeskapte påvirkninger, sier Torbjørn Forseth, leder av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
Kunnskapsoppsummeringen bygger på forskning og kunnskap som er kommet til siden vitenskapsrådets forrige oppsummering i 2010, og gir grunnlag for tydelige konklusjoner om effektene av fiskeutsetting.
Fiskeutsetting kan gjøre laksen dårligere rustet for framtida
Forskningen er tydelig på at det er svært vanskelig å øke antall laks i en bestand ved å sette ut fisk uten å samtidig gjøre den svakere og dårligere tilpasset naturen.
Laks som har vokst opp i anlegg, klarer seg dårligere i elva og i havet enn vill laks. Med overflod av mat og lite konkurranse får de egenskaper som gjør dem dårligere rustet for livet i naturen.
Enda viktigere er det at genetikken til villfisken blir endret når det settes ut fisk fra et anlegg:
- Når mennesker velger hvilke fisk som skal krysses og få videreføre genene sine, kan valget bli helt forskjellig fra det som skjer i naturen når hannene konkurrerer om hunnene.
- Avkom av disse krysningene må overleve i anlegget. Mange av disse ville ikke overlevd i naturen, noe som kan føre til at arvbare egenskaper som er lite gunstige i naturen blir videreført.
- Få stamfisk vil bare representere en liten del av genetikken i bestanden og utsettinger kan derfor føre til tap av genetisk variasjon og særtrekk.
- Når få stamfisk gir opphav til mange fisk som settes ut, øker slektskapet blant laksen i elva.
Resultatet kan bli nye generasjoner som er dårligere tilpasset livet i elva, med mindre genetisk variasjon. Genetisk variasjon er viktig for at bestandene skal kunne tilpasse seg nye miljøforhold og bevare tilpasningene til leveområdene.
– Når mye av laksen som gyter i elva stammer fra utsettinger, er det fare for at bestanden over tid svekkes og produserer færre laks naturlig, sier Geir Bolstad, medlem av vitenskapsrådet.
Utsetting innebærer også økt risiko for spredning av smittestoffer og sykdom hos villaks.
Bare aktuelt som siste utvei
Utsetting av fisk kan i enkelte tilfeller på kort sikt redde bestander som står i fare for å gå tapt. Men fiskeutsettinger håndterer ikke den underliggende årsaken.
– Slike redningsaksjoner vil ofte mislykkes dersom årsakene til den negative utviklingen ikke er fjernet, sier Bolstad.
Vitenskapsrådet konkluderer med at fiskeutsetting for å redde laksebestander bare bør vurderes etter at alle andre mulige tiltak er gjennomført, og der det er sannsynlig at bestanden vil gå tapt.
– Vi advarer sterkt mot å la laksebestander nå et så lavt nivå. Det er viktig å fjerne årsakene til den negative utviklingen så tidlig som mulig, understreker Bolstad.
Fiskeutsetting har en lang historie i Norge
Utsetting av laks har lange tradisjoner i Norge, og omfanget var trolig størst på slutten av 1980-tallet.
Fiskeutsetting kan skje ved bruk av rogn, yngel eller smolt, som hver har ulike fordeler og ulemper. På det meste ble det trolig satt ut opp mot 15 millioner lakseyngel og 500 000 laksesmolt per år. Det høres mye ut, likevel kom nok mindre enn 5 % av laksen i elvene fra smoltutsettinger på slutten av 1980-tallet, noe som er ganske likt som dagens situasjon på 3-4 %. De store utsettingene av yngel på 1980-tallet ga trolig svært dårlige resultater og førte neppe til noen målbar økning i voksenlaks. Generelt har utsettinger av yngel vist seg å bare sjelden gi mer voksenlaks.
Mens målet før 1990-tallet først og fremst var å øke fangstene, skjer utsettinger i dag hovedsakelig for å kompensere menneskeskapte påvirkninger, som vannkraftregulering, eller for å reetablere tapte eller nær tapte bestander. Antallet vassdrag med lakseutsettinger er redusert fra 56 i 2019, til 37 i 2025.
Det er Miljødirektoratet som har bestilt den nye kunnskapsoppdateringen fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
Kontakt: Geir Bolstad, medlem i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
Les rapporten: Kunnskap og råd om fiskeutsettinger (Temarapport 13)