X
GO

Mandat for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Oppgaver og arbeidsform

 

Vitenskapelig rådet for lakseforvaltning (VRL) skal ha som hovedoppgaver å:

  • beskrive bestandsstatus for laks i forhold til gytebestandsmål, høstbart overskudd, genetisk integritet og trusselnivå
  • klassifisere laksebestandene i henhold til kvalitetsnorm for laks
  • utarbeide prognoser for innsig av laks når det foreligger et faglig forsvarlig grunnlag for det
  • gi råd om beskatningsnivå
  • gi råd om andre spesifiserte tema.

VRL publiserer sine statusbeskrivelser og råd primært gjennom en årlig rapport (se nedenfor), men rådet kan på eget initiativ, og utenom den ordinære rapporten, fremme saker som det mener er viktige premisser for forvaltning og bevaring av laks, sjøørret og sjørøye. Miljødirektoratet kan også be om råd i konkrete saker utenom den ordinære rapporten.

Rådet skal foreta sine analyser og vurderinger innenfor rammene av NASCO sine retningslinjer for føre-var tilnærmingen, ICES sine tilrådninger og vedtatte nasjonale målsettinger for lakseforvaltning jamfør føringene i St.prp. nr. 32 (2006-2007), kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks og brev fra Klima- og miljødepartementet datert 17. desember 2019 med føringer for regulering av fisket etter laks. Rådet skal bygge på resultater fra relevante forsknings-, overvåkings- og utviklingsprosjekter, og fra arbeidet med norsk rapport til ICES. Miljødirektoratet skal gjøres oppmerksom på eventuelle kunnskapsmangler.

Basert på eksisterende kunnskap skal det gis vitenskapelige råd om laks, sjøaure og sjørøye i henhold til mandatet og årlige spørsmål. Rådgivning skal ta hensyn til pågående og forventete klimaendringer, og det skal fremgå hvordan dette er ivaretatt.

Rådets leder skal tilse at rådet utfører de oppgavene det er satt til å løse og ha redaktøransvar for årlig rapport som utgis i egen ISBN- og ISSN-registrert rapportserie.

Sekretariatet skal legge til rette for rådets arbeid, arrangere møtene, bidra til å utarbeide rapporter fra rådet og fremskaffe nødvendig informasjon for rådets arbeid.Formidling av rådets arbeid og anbefalinger til media skal skje i henhold til rådets medieplakat.

Oppnevning og sammensetning

Medlemmer av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, og rådets leder, oppnevnes av Miljødirektoratet. Rådet sammensettes slik at de viktigste problemstillingene som skal belyses er dekket med minst ett medlem med spesialkompetanse innenfor feltet. Medlemmene i rådet er
personlig oppnevnt og representerer således ikke den institusjonen de er ansatt i. En skal likevel
tilstrebe at viktige fagmiljøer er representert. Miljødirektoratet skal ha observatørstatus i rådet.

Sekretariat

NINA får i oppdrag å ivareta sekretariatsfunksjonen til rådet. Sekretariatet skal disponere tildelt
budsjett i henhold til kontrakt med Miljødirektoratet og organisere det praktiske arbeidet i rådet.
Sekretariatet skal være behjelpelig med innhenting av data som rådet trenger for å utføre sitt arbeid,
og bidra til utarbeidelse og sammenskriving av rapporter fra rådet. Sekretariatet står for utbetaling
av midler til rådets medlemmer og andre bidragsytere. Det skal ved behov innhentes bidrag fra
eksperter utenfor rådet.

Lederen foreslår i samråd med sekretariatet årlige budsjett med overordnete prioriteringer og
fordeling av ressurser til nødvendige analyser og rapportering. Budsjettet godkjennes av
Miljødirektoratet som inngår årlige kontrakter med NINA om drift av rådet.

Rådets arbeid finansieres av Miljødirektoratet og over Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin
grunnbevilgning fra Klima og miljødepartementet.

Rapportering

Rapportene fra rådet skal være forvaltingens sentrale dokumenter når det gjelder sammenstilling av
kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av sjøvandrende laksefisk.

VRL skal årlig utarbeide en rapport i egen rapportserie som beskriver status og utvikling for
bestandene av villaks. Bestander i de nasjonale laksevassdragene og fiske i nasjonale laksefjorder skal
ha spesiell oppmerksomhet. Den årlige rapporten skal, om ikke annet er avtalt, være ferdig til 15. juni
hvert år, og det skal foreligge et utkast til 1. juni som leveres til Miljødirektoratet for vurdering av om
rapporten er i samsvar med bestilling og mandat. Andre rapporter skal leveres i henhold til
kontrakter.

Rådet skal søke å bli enig om teksten i rapportene uten at dette går på bekostning av deres
tydelighet. Ved eventuell uenighet om teksten vektlegges synspunkter fra den/de av rådets
medlemmer som er eksperter på det/de aktuelle tema. Det skal gis en konkret beskrivelse av hva
uenigheten består av.

Den årlige rapporten skal beskrive status og utvikling i forhold til oppnåelse av gytebestandsmål for
elver hvor slikt er satt og hvor det finnes datagrunnlag for vurderinger. Den skal om det er mulig,
også gi prognoser for innsiget av villaks til norskekysten spesifisert for de ulike regionene.

Rapporten skal beskrive utviklingen i fiske og beskatningsrater både i elv og sjø. Beskatningstrykket i
elv og sjø skal vurderes i forhold til gytebestandsmål og gytebestandenes størrelse for bestander som
det er sannsynlig at inngår i fangstene i det respektive fiske. I år med beskatningsrådgivning skal
risiko for overbeskatning av de enkelte bestandene beregnes og legges til grunn for rådgivningen.
Utviklingen i fisket skal sammenliknes med utviklingen av tilsvarende fiske i andre land.

Rapporten skal beskrive status og utvikling i trusselfaktorene og relaterte tiltak. Status og utvikling i
trusselfaktorer og effekter av tiltak skal vurderes i forhold til etablerte normer og tålegrenser og
sannsynlige eller dokumenterte effekter på bestandene. Sannsynlige trender i videre utvikling av
trusselfaktorene skal vurderes så langt det er mulig. De ulike truslene skal vurderes opp mot
hverandre sett i forhold til:

  • kunnskapsnivå om bestander og trusler
  • skadepotensial i forhold til bestandsstørrelse og produksjon
  • skadepotensial i forhold til bestandsstruktur og genetisk integritet
  • truslenes geografiske omfang
  • muligheter og begrensinger for tiltak.

Den årlige rapporten skal avslutningsvis inneholde en samlet beskrivelse og analyse av historisk og
forventet bestandsutvikling relatert til historisk og forventet utvikling i menneskeskapte
trusselfaktorer og underliggende naturlige svingninger. Analysen skal også inneholde en vurdering av
hvilke utfordringer de forventete klimaendringene kan innebære. Det skal gis en kortfattet oversikt
over bestandsutviklingen for laks i andre deler av utbredelsesområdet som bakgrunn for vurdering av
utviklingen i Norge.