X
GO

Fiskeutsettinger kan bidra til økt innkrysning av oppdrettslaks i villaks

Publisert 29.01.2019

Stamfisk med mye oppdrettslaks i slekta gjør det bedre i kultiveringsanlegg og får fire ganger flere voksne avkom, viser ny undersøkelse. Det har negative konsekvenser for villaksen i elva.

Utsetting av klekkeriprodusert fisk er et vanlig tiltak for å opprettholde eller øke bestandsstørrelsen av laksefisk, særlig i regulerte vassdrag. Dette kan føre til økt innkrysning av oppdrettslaks i villaksen, viser en ny undersøkelse. Foto: Håvard Lo.
Utsetting av klekkeriprodusert fisk er et vanlig tiltak for å opprettholde eller øke bestandsstørrelsen av laksefisk, særlig i regulerte vassdrag. Dette kan føre til økt innkrysning av oppdrettslaks i villaksen, viser en ny undersøkelse. Foto: Håvard Lo.

Denne saken er skrevet i forbindelse med Villakskonferansen 2019, basert på et foredrag som Ingerid Julie Hagen holdt på konferansen.  

Fiskeutsettinger (kultivering) kan bidra til at laks med delvis oppdrettsopphav blir favorisert, og dermed føre til økt innkrysning av oppdrettslaks i villaksen. Dette er vist i en ny undersøkelse ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet. Undersøkelsen er publisert i det prestisjetunge Nature Communications.

–Vi fant at avkom fra stamfisk med en stor del av arvematerialet fra rømt oppdrettslaks favoriseres i kultiveringsanlegg. At stamfisken med mye oppdrettsgener klarte seg bedre i klekkeriet førte til at de fikk fire ganger flere voksne avkom tilbake til elven enn stamfisk som var av rent villaksopphav, på tross av at slik fisk har en høyere dødelighet i naturen, forklarer NINA-forsker Ingerid Julie Hagen.

60 laksebestander kultiveres i Norge

Utsetting av klekkeriprodusert fisk er et vanlig tiltak for å opprettholde eller øke bestandsstørrelsen av laksefisk, særlig i regulerte vassdrag. I Norge kultiveres omlag 60 laksebestander. Samtidig rømmer et stort antall oppdrettslaks, og en del av disse gyter med villaks i naturen. Dette har ført til omfattende innkrysning av oppdrettslaks i laksebestandene, noe som påvirker egenskapene til villaksen og reduserer tilpasningene til elva de lever i. Oppdrettslaks og krysninger mellom oppdretts- og villaks gjør det bra i anleggsmiljø men er dårlig tilpasset det naturlige miljøet som de møter etter at de settes ut i elva, sammenliknet med laks av rent villaksopphav.  

Betydning for villaksen i Eira

Elva Eira i Møre og Romsdal kultiveres, samtidig som den har mye innblanding av rømt oppdrettslaks, og det er her forskerne har gjort undersøkelsen. Hvert år settes det ut 50 000 smolt fra kultiveringsanlegget, mens rundt 17 000 smolt produseres naturlig i elva.

 – I årsklassene 2005 til 2011 fant vi at stamfisk med mye oppdrettslaks i slekta fikk flere voksne avkom etter smoltutsetting enn stamfisk med villaksopphav. Dette ga større innkrysning av oppdrettslaks i gytebestanden i Eira enn om det ikke hadde foregått kultivering i elva. Kultivert fisk hadde høyere grad av innkrysning enn naturlig produsert fisk i alle årene, forklarer Hagen.

Kontrollerer stamlaksen for å luke ut de med oppdrettsgener

I dag testes stamfisken som skal gi opphav til nye generasjoner av laks til utsetting i elva. 

– Utseendet på fisken og vekstmønstre på fiskeskjell viser vanligvis om en fisk er en rømt oppdrettslaks eller om den har opphav i elva. Men for å avsløre om en laks er avkom etter rømt oppdrettslaks i naturen, er det nødvendig å ta DNA-prøver. Fra 2014 kom det derfor et krav fra Miljødirektoratet om å teste det genetiske opphavet til stamfisken, forklarer prosjektleder Sten Karlsson (seniorforsker i NINA). 

Undersøkelsen, som delvis er finansiert av Statkraft, understreker hvor viktig slik opphavskontroll er for å unngå at de negative effektene av rømt oppdrettslaks blir forsterket gjennom kultivering.  

Ingerid Julie Hagen. Foto
Ingerid Julie Hagen, forsker ved Norsk institutt for naturforskning, er førsteforfatter på artikkelen i Nature Communications. Hun holdt et foredrag om temaet på Villakskonferansen 2019.

 

 

Les artikkelen: Supplementary stocking selects for domesticated genotypes

Kontakt: Ingerid Julie Hagen