X
GO

Sjøørreten sliter. Nå vet vi hvorfor.

Publisert 21.11.2019

Nesten halvparten av sjøørretbestandene er i dårlig tilstand. Lakselus er den klart største negative påvirkningen, men også landbruk, vannkraftregulering og veibygging har stor negativ effekt.

Nesten halvparten av de 430 vurderte sjøørretbestandene ble vurdert til å være i dårlig eller svært dårlig tilstand. Foto: Eva B. Thorstad.
Nesten halvparten av de 430 vurderte sjøørretbestandene ble vurdert til å være i dårlig eller svært dårlig tilstand. Foto: Eva B. Thorstad.

Tilstanden for 430 norske sjøørretbestander har blitt vurdert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. 

– Dette er en omfattende kartlegging av tilstanden og hva som påvirker sjøørretbestander i Norge, og den viser at det står dårlig til med mange av bestandene, sier Torbjørn Forseth, leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Bare 20 % av bestandene ble vurdert til å være i god eller svært god tilstand (85 bestander). Nesten halvparten av bestandene ble vurdert til å være i dårlig eller svært dårlig tilstand (208 bestander). 

Sjøørretbestander på Vestlandet og Midt-Norge ble vurdert til å være i dårligst tilstand.

 

Lakselus enda større problem for sjøørret enn for laks

Vitenskapsrådet har identifisert de viktigste truslene sjøørreten står ovenfor, og hvilke påvirkninger som må håndteres dersom vi skal beholde sjøørretbestander med et høstbart overskudd.

– Lakselus er den klart største negative faktoren, og det ser ut til at lakselus har en sterkere negativ påvirkning på sjøørret enn på laks, sier Forseth. 

 

Vannkraftregulering, landbruk og veibygging krymper oppvekstområdene

Landbruksaktivitet, vannkraftregulering og samferdsel er også store negative påvirkningsfaktorer.

– Dette har krympet produksjonsområdene for sjøørret over lang tid, noe som kommer i tillegg til dårlig overlevelse i sjøen, forteller Forseth.

For flere bestander er også overbeskatning et problem, og beslag gjort av Statens naturoppsyn tyder på ulovlig fiske kan bidra til for stor beskatning.

– Ulovlig fiske utgjør en god del av fisket, og er også en påvirkningsfaktor. Sjøørreten er lenge i sjøen i fjordene eller nær kysten og er utsatt for ulovlig garnfiske mange plasser, sier Forseth.

 

Mulig å gjøre noe med problemene

Svært mange av bestandene var negativt påvirket av lakselus (91 %), 42 % av landbruksaktivitet langs vassdraget, 33 % av vannkraftreguleringer, 32 % av samferdsel og 26 % av andre arealinngrep. I tillegg kan 34 % av bestandene være overbeskattet. Mange bestander var altså belastet av flere faktorer samtidig.

Fra Rogaland til godt opp i Nordland, vil det ikke være grunnlag for ordinært fiske hvis det ikke gjøres noe med disse påvirkningene.

– Nå vet vi hva problemene for sjøørret er, og det går an å gjøre noe med dem, avslutter Eva Thorstad i vitenskapsrådet.

Alle sjøørretbestander skal etter hvert klassifiseres. I første omgang var målet å klassifisere sjøørreten i de 448 vassdragene der laksebestander allerede er vurdert. Det var 430 av disse vassdragene som hadde selvreproduserende sjøørretbestander, og det er disse som er klassifisert her.

Les rapporten: «Klassifisering av tilstanden til 430 norske sjøørretbestander.Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 7, 150 s