Mandat for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
Oppgaver og arbeidsform
Det vitenskapelige rådet for lakseforvaltning skal ha som hovedoppgaver å
- beskrive bestandsstatus for laks i forhold til gytebestandsmål og trusselnivå,
- utarbeide prognoser for innsig av laks,
- gi råd om beskatningsnivået, og
- gi råd om andre spesifiserte tema.
Det vitenskapelige rådet publiserer sine statusbeskrivelser og råd primært gjennom en årlig rapport (se nedenfor), men rådet kan på eget initiativ, og utenom den ordinære rapporten, fremme saker som det mener er viktige premisser for forvatning og bevaring av villaks. DN kan også be om råd i konkrete saker utenom den ordinære rapporten.
Det vitenskapelige rådet skal foreta sine analyser og vurderinger innenfor rammene av NASCO sine retningslinjer for føre-var tilnærmingen, ICES sine tilrådninger og vedtatte nasjonale målsettinger for lakseforvaltning jf føringene i St.prp. nr. 32. Resultatene fra Arbeidsgruppen for internasjonale laksesaker, andre relevante og pågående overvåkingsprosjekter, samt relevante forsknings- og utviklingsresultater skal legges til grunn. Rådet skal innhente data fra relevante overvåkings- og utviklingsprosjekter og gjøre DN oppmerksom på eventuelle kunnskapsmangler.
Basert på eksisterende kunnskap skal det gis vitenskapelig råd vedrørende laks, sjøaure og sjørøye i henhold til mandat og årlige spørsmål.
Rådets leder skal tilse at rådet utfører de oppgavene det er satt til å løse og ha redaktøransvar for årlig rapport (se nedenfor) som utgis i egen ISBN- og ISSN-registrert rapportserie.
Rådets sekretariat skal legge til rette for rådets arbeid, arrangere møtene og bidra til å utarbeide rapporter fra rådet. Sekretariatet skal fremskaffe nødvendig informasjon for rådets arbeid.
Formidling av rådets arbeid og anbefalinger til media skal skje i henhold til Vitenskapsrådets medieplakat.
Oppnevning og sammensetning
Medlemmer av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, og rådets leder, oppnevnes av DN. Rådet sammensettes slik at de viktigste problemstillingene som skal belyses er dekket med minst ett medlem med spesialkompetanse innenfor feltet. Medlemmene i rådet er personlig oppnevnt og representerer således ikke den institusjonen de er ansatt i. En skal likevel tilstrebe at viktige fagmiljøer er representert. Rådets medlemmer oppnevnes for 5 år av gangen. DN skal ha observatørstatus i rådet. Rådets arbeid finansieres av DN, dels gjennom årlige kontrakter med hvert rådsmedlem og dels gjennom kontrakt med sekretariatet.
Sekretariat
Sekretariatet skal innkalle til og organisere det praktiske rundt rådets møter. Sekretariatet skal være behjelpelig med innhenting av data som rådet trenger for å utføre sitt arbeid, og bidra til utarbeidelse og sammenskriving av den årlige rapporten fra rådet. Sekretariatet står også for utbetaling av midler til analyser og rapportering.
Leder foreslår i samråd med sekretariatet en overordnet prioritering og fordeling av ressurser til nødvendige analyser og rapportering. Forslaget godkjennes av DN. Det skal ved behov innhentes bidrag fra eksperter utenfor rådet.
NINA får i oppdrag å ivareta sekretariatsfunksjonen. DN vil dekke utgiftene til sekretariatsfunksjonen i form av en årlig kontrakt. Sekretariatet utarbeider forslag til budsjett i samråd med rådets leder.
Rapportering
Etter oppdrag fra DN skal det vitenskapelige rådet årlig utarbeide en rapport i egen rapportserie som beskriver status og utvikling for bestandene av villaks. Rapporten skal også gi prognoser for det årlige innsiget av villaks til norskekysten, og så langt som mulig spesifisert for de ulike regionene. Rapporten skal være forvaltingens sentrale dokument når det gjelder sammenstilling av kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av villaks.
Rapporten skal årlig beskrive status og utvikling i forhold til oppnåelse av gytebestandsmål for elver hvor slikt er satt og hvor det finnes datagrunnlag for vurderinger.
Rapporten skal beskrive status og utvikling i trusselfaktorene og for tiltak. Status og utvikling i trusselfaktorer og effekter av tiltak skal vurderes i forhold til etablerte tålegrenser og sannsynlige eller dokumenterte effekter på bestandene. Sannsynlige trender i videre utvikling av trusselfaktorene skal vurderes så langt det er mulig.
Rapporten skal vurdere de ulike truslene opp mot hverandre sett i forhold til:
- kunnskapsnivå (om bestander og trusler)
- skadepotensial i forhold til bestandsstørrelse og produksjon
- skadepotensial i forhold til bestandsstruktur og genetisk integritet
- truslenes geografiske utbredelse
- muligheter og begrensinger i forhold til tiltak
Rapporten skal beskrive utviklingen i fiske og beskatningsrater både i elv og sjø. Beskatningstrykk i elv og sjø skal vurderes i forhold til gytebestandsmål og gytebestandenes størrelse for alle bestander som det er sannsynlig at inngår i fangstene i det respektive fiske. Bestander i de nasjonale laksevassdragene og fiske i nasjonale laksefjorder skal synliggjøres spesielt. Rapporten skal også gi en oversikt over utviklingen i sjø- og elvefisket sammenliknet med utviklingen av tilsvarende fiske i andre land. Rapporten skal gi en kortfattet oversikt over bestandsutviklingen for atlantisk laks i andre deler av utbredelsesområdet som bakgrunn for vurdering av utviklingen i Norge.
Rapporten skal avslutningsvis inneholde en samlet beskrivelse og analyse av historisk og forventet bestandsutvikling relatert til historisk og forventet utvikling i menneskeskapte trusselfaktorer og underliggende naturlige svingninger. Analysen skal også innholde en vurdering av hvilke utfordringer de forventete klimaendringene kan innebære.
Rådet skal til enhver tid vurdere om rapportens innhold er dekkende når det gjelder beskrivelse av bestandsstatus og utvikling, og kan på eget initiativ supplere med analyser som bidrar til ytterligere å belyse situasjonen for laks.Rådet skal søke å bli enige om teksten i rapporten uten at dette går på bekostning av dens tydelighet. Ved uenighet skal rådets leder vektlegge synspunkter fra den/de av rådets medlemmer som er eksperter på det/de aktuelle tema det er uenighet om. Ved eventuell uenighet mellom flere eksperter på samme tema, er det rådets leder som har siste ord med hensyn på rapportens innhold. Rådets leder må således kunne stå inne for de råd som gis. Rådets medlemmer kan ikke reservere seg mot de råd som gis.
Rapporten skal være ferdig til 15. mai hvert år, og det skal foreligge et utkast til 1. mai som leveres til DN for kommentarer. Vesentlige kommentarer må imidlertid være avklart på et tidligere tidspunkt gjennom DN sin observatør i rådet.