X
GO

Ny rapport oppsummerer effekter av predasjon på laks

Publisert 19.05.2022

Laks tåler normalt godt at predatorer forsyner seg, men når bestandene blir fåtallige kan predasjon gjøre det vanskelig å få opp antallet igjen.

Gjedde er en av predatorene som spiser laks. Foto: Jik Jik - CC BY-SA 3.0.
Gjedde er en av predatorene som spiser laks. Foto: Jik Jik - CC BY-SA 3.0.

Laks blir spist av andre dyr både i elva og i havet, fra de er rogn til de er gytefisk. Dyr som spiser andre dyr kalles predatorer, og laksens predatorer kan være andre fisk, fugler og pattedyr. I en ny rapport oppsummerer Vitenskapelig råd for lakseforvaltning kunnskap om predasjon på laks, og vurderer hvilke effekter predasjon kan ha på laksebestander.

En av konklusjonene er at for laksebestander som når gytebestandsmålene, er det usannsynlig at en naturlig forekommende predator alene vil drive bestandene til svært lave nivåer eller utryddelse. 

I laksebestander som er sterkt redusert, for eksempel på grunn av overfiske eller lakselus, er situasjonen en annen. Da kan predasjon ytterligere redusere laksebestanden og gjøre gjenoppbygging av bestanden svært vanskelig.

– Predasjon er ikke et problem før vi gjør det til et problem, ved at ulike andre påvirkninger medfører at laksebestanden i ei elv er betydelig redusert, oppsummerer Morten Falkegård i vitenskapsrådet.

Samliv i tusenvis av år

Laksen har siden den kom til elvene våre etter siste istid levd sammen med en rekke predatorer, og er tilpasset et liv med høy fare for å bli spist. Derfor kan vi fint finne en stor og livskraftig laksebestand i et vassdrag der det er flere arter som spiser laks.

Hvis det blir færre laks, kan predasjon likevel bli et problem. 1000 smolt som spises av en predator som gjedde kan være et lite tap og uproblematisk i en stor bestand, men kan utgjøre en stor andel i en liten bestand som er redusert av andre årsaker. Når antallet laks går ned kan altså den negative effekten på laksebestanden øke, selv om antallet av predatoren er konstant. 

Predasjon gjør det vanskelig å snu

Overfiske og andre menneskeskapte påvirkninger kan raskt redusere en laksebestand. Når laksebestanden først har blitt redusert kan naturlig predasjon gjøre det mye mer krevende å bygge opp igjen laksebestanden enn det var å redusere den. 

– Selv når årsaken til at bestanden gikk tilbake blir fjernet, så kan det vise seg vanskelig å gjenoppbygge reduserte bestander, sier Falkegård.

Han peker på at gjenoppbygging har vist seg vanskelig i bestander i Vest-Norge som har blitt kraftig redusert av blant annet lakselus, til tross for at alt fiske har blitt stoppet. Her kan predatorer spille en rolle, som for eksempel på Sunnmøre der oter tar mange av de få gytefiskene som er igjen.

I tilfeller der laksebestanden ikke tar seg opp igjen kan veksthastigheten til bestanden ha havnet i en slags lav likevekt, der predasjon hindrer vekst i bestanden. Dette kalles gjerne et predasjonshull.

Få eksempler på vellykket kontroll av predatorer

Å forsøke å kontrollere predatorer er både uforutsigbart og krevende, viser kunnskapsoppsummeringen fra vitenskapsrådet. 

Hvis en klarer å redusere antallet predatorer så fører ikke dette nødvendigvis til at det blir mer laks. Det er heller ikke slik at laksen som blir spist av en predator ville vært i live dersom predatoren ble fjernet. Selv en betydelig reduksjon i mengden predatorer kan ende opp uten målbar effekt.

Tiltak mot predatorer kan også gi uventede effekter. Predatorer spiser andre fisk i tillegg til laks, noe som kan bidra til å redusere antallet av andre laksespisende fisk, eller mulige konkurrenter til laks.

For eksempel er gjedde en predator hvor kannibalisme, altså at store gjedder spiser små gjedder, spiller en viktig rolle i å begrense gjeddebestanden. Uttak av gjedde kan derfor få uønskede konsekvenser. Færre store gjedder kan føre til at det blir flere små gjedder, som igjen kan gi økt predasjon på laksunger og smolt. Dessuten kan det føre til flere ørret, som også kan spise laks.

Viktig å snu en negativ trend i tide

En stor reduksjon i bestandsstørrelse sammenlignet med gytebestandsmålet bør få alarmklokkene til å ringe fordi det blir vanskeligere og vanskeligere å bygge opp igjen bestandene etter hvert som bestandene blir mer og mer redusert. Basert på kunnskapsoppsummeringen gir Vitenskapelig råd for lakseforvaltning derfor følgende råd til forvaltningen:

  • La ikke laksebestander reduseres til lave nivå, og fjern årsakene til at bestandene blir reduserte så tidlig som mulig.
  • Det bør gjøres tidlige og relativt små forvaltningstiltak som har som mål å holde laksen i vassdraget trygt over mulige vippepunkt, heller enn å måtte gjøre store og kostbare tiltak senere.

Les rapporten: Effekter av predasjon på laks. Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 8.

Kontakt: 
Morten Falkegård
Knut Wiik Vollset