X
GO

Klassifisering av 148 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks

Publisert 20.04.2017

Bare 29 bestander (20 %) hadde god eller svært god kvalitet, som er kravet for å nå standarden etter kvalitetsnormen. Det vil si at 119 bestander (80 %) ikke nådde normens mål om minst god kvalitet. Av disse hadde 42 bestander (28 %) moderat kvalitet og 77 bestander (52 %) dårlig eller svært dårlig kvalitet. Laksebestandene i Rogaland og Nord-Trøndelag hadde best kvalitet, mens bestander i Sør-Trøndelag, Troms og Hordaland hadde dårligst kvalitet.

Prosentvis og antallsmessig fordeling av kvalitet for 148 laksebestander klassifisert etter kvalitetsnorm for villaks, fra svært dårlig til god/svært god (slått sammen). Normens mål er at bestandene skal ha god eller svært god kvalitet (tilsvarende grønn sektor).
Prosentvis og antallsmessig fordeling av kvalitet for 148 laksebestander klassifisert etter kvalitetsnorm for villaks, fra svært dårlig til god/svært god (slått sammen). Normens mål er at bestandene skal ha god eller svært god kvalitet (tilsvarende grønn sektor).

De fleste bestandene nådde gytebestandsmålet. Årsaken til at mange bestander likevel ikke hadde god nok kvalitet etter normen var at de var genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks og/eller ikke hadde et normalt høstbart overskudd. Når en bestand ikke har et normalt høstbart overskudd tyder det på at menneskeskapte faktorer i vassdraget eller sjøen har påvirket den negativt. 

En tredel av laksebestandene (48 bestander) hadde en så stor genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks at de ble klassifisert til å ha svært dårlig eller dårlig kvalitet. Ytterligere en tredel (49 bestander) ble klassifisert til moderat kvalitet på grunn av genetisk påvirkning av oppdrettslaks. Bare en tredel av bestandene (51 bestander) hadde ikke genetiske spor av rømt oppdrettslaks.

Til sammen har 148 bestander blitt vurdert etter kvalitetsnormen. 104 av disse er tidligere vurdert men revidert i denne rapporten, og 44 nye er vurdert i denne rapporten.

–Denne nye vurderingen av flere bestander bekrefter langt på vei vurderingene fra 2016 og viser at tilstanden er for dårlig og til dels svært dårlig i mange av laksebestandene, sier leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Torbjørn Forseth.

Kvalitetsnormen

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert til sammen 148 laksebestander etter kvalitetsnormen for villaks. Kvalitetsnormen ble fastsatt ved kongelig resolusjon i 2013 med hjemmel i naturmangfoldloven. Formålet er å bidra til at laksebestander ivaretas og gjenoppbygges slik at mangfoldet innenfor arten ivaretas og laksens produksjons- og høstingsmuligheter kan utnyttes. Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning og skal gi et best mulig grunnlag for forvaltningen av villaksbestandene og faktorene som påvirker dem.

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)

For at en laksebestand skal nå kvalitetsmålet etter normen så må den ikke være genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks, den må nå gytebestandsmålet, og den må ha et normalt høstbart overskudd (høstingspotensial). Kvalitetsnormen består av to delnormer: a) gytebestandsmål og høstingspotensial, og b) genetisk integritet. Bestandene klassifiseres etter disse i fem kategorier, fra svært god til svært dårlig. De to delnormene samles til en felles klassifisering, der den dårligste er styrende for fastsettelse av kvalitet. For å nå målet etter kvalitetsnormen må den samlede klassifiseringen vise god eller svært god kvalitet.

Les Temarapport nr 5 fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning: Klassifisering av 148 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks

Klassifiseringsarbeidet for genetisk integritet ble gjennomført av NINA og Havforskningsintituttet i felleskap, rapporten kan du lese her

Ta kontakt med leder Torbjørn Forseth eller en av de andre medlemmene i Vitenskapeligråd for lakseforvaltning, her finner du kontaktinformasjon Vitenskapsrådet - Medlemmer